Jeg vet at jeg er her akkurat nå, og i dag kan jeg fylle med det jeg ønsker

I 2023 hadde familien til Eva Britt mye å feire. Hun hadde nettopp fylt 50 år, hun og mannen markerte 20 års bryllupsdag, og de to barna deres hadde fullført ungdomsskolen og videregående. Det feiret de med en drømmetur til USA. De var både i Washington og New York, før de dro på cruise i Karibien. Eva Britt som alltid har hatt en sunn og aktiv livsstil, følte seg i god form der hun lå og leste på en solseng. Etter hvert la hun boka på magen og tok seg en liten lesepause i sola. Da la hun plutselig merke til at boka lå helt skjevt på magen hennes. Hun strøk hånden over magen, og der kjente hun en kul hun ikke hadde kjent før.

Fra frisk til alvorlig syk 

«Feriemage», tenkte Eva Britt. Hun ventet derfor i tre uker før hun dro til legen – det kunne jo hende det gikk over. Men da hun først oppsøkte fastlegen gikk alt raskt. Hun ble sendt direkte til Tønsberg sykehus og allerede dagen etterpå fikk hun beskjed om at det var kreft. Etter flere undersøkelser ble hun sendt videre til Radiumhospitalet for biopsi. Den endelige diagnosen var leiomyosarkom, en sjelden kreftform som oppstår i glatt muskulatur. Sjokket var stort. Eva Britt følte seg jo ikke syk. På et øyeblikk gikk hun fra å være helt frisk, til å være alvorlig syk. 

Eva Britt opplevde virkelig å bli tatt på alvor, og hun er takknemlig for hvor effektivt alt gikk da hun kom inn i pakkeforløpet. Å være på Radiumhospitalet med et eget sarkomteam opplevdes også veldig trygt. I september 2023 ble hun operert. Inngrepet var omfattende, og operasjonen varte i over 7 timer. De måtte fjerne både en nyre og litt av tarmen hennes. Fordi svulsten hadde opprinnelse i en blodåre som gikk ned i høyre ben, måtte den erstattes med en blodåre fra en donor. Denne blodåren var en hovedåre som forsynte sete og ben med blod, og derfor har hun fått dårligere sirkulasjon i benet etter operasjonen. Det gjør at hun blant annet ikke kan løpe slik hun gjorde før. 

Etter operasjonen var Eva Britt fast bestemt på å bygge seg opp igjen, skritt for skritt. I starten trengte hun hjelp av tre personer bare for å komme seg opp av sengen. Så klarte hun å gå med prekestol, deretter satte hun seg stadig nye, små og realistiske delmål for å bli sterkere. – Jeg begynte med å gå til postkassen og tilbake. Så ble turene sakte, men sikkert litt lengre for hver uke, forteller Eva Britt. Jeg gjorde også pusteøvelser for å holde lungekapasiteten i gang, utdyper hun. Da kroppen tålte litt mer startet hun forsiktig med De tibetanske ritene, og etter hvert med yin-yoga. Dette er to rolige treningsformer som hjalp henne å finne balansen fysisk og psykisk. – Mentalt har prosessen vært like krevende som den har vært fysisk. Men å sette seg små mål har hatt enorm betydning. Det handler ikke bare om å bygge opp kroppen igjen, men også om å bevare håpet og styrken underveis. Hver lille fremgang gir en følelse av mestring – og det gir energi til å fortsette, mener Eva Britt. 

Sykdommen har endret måten Eva Britt forholder seg til kroppen sin på. Hun har alltid hatt et bevisst forhold til trening og helse, og kjente sin egen kropp godt gjennom mange år med trening. – Nå føles det som å bli kjent med kroppen min på nytt. Jeg må lytte mer, være tålmodig og akseptere at alt tar tid. Det er en ny balanse mellom å presse seg og å gi seg selv mer omsorg, sier hun. Da hun fikk vite at prognosene var gode, med 30 % risiko for tilbakefall, valgte hun å fokusere på alt som talte til hennes fordel; livsstilen, viljen og troen på at hun skulle være en av dem det går bra med.

Tilbakefall

I ett og et halvt år var Eva Britt kreftfri. Hun gikk til kontroll hver tredje måned, og hver gang det var en god nyhet, feiret hun og mannen med å spise ute. Våren 2025 fikk hun et nytt sjokk. På kontrollen ble det oppdaget to nye svulster i magen. Hun hadde ingen symptomer eller tegn på at noe var galt denne gangen heller. Nok en gang kom beskjeden som lyn fra klar himmel, forteller Eva Britt. Hun får beskjed om at svulstene kan opereres dersom det ikke kommer flere, men på kontrollen tre måneder senere viser det seg at det har dukket opp flere svulster i magen med spredning til lungene. Nå er ikke kirurgi lenger mulig, og den eneste behandlingen som eksisterer i dag er livsforlengende. Hun kan få stråling, cellegift og medisiner, men hun kan aldri bli frisk.

– Jeg synes uvissheten er vanskelig. Forrige gang var alt så effektivt, men nå venter vi bare på neste kontroll, utdyper Eva Britt. – Når får jeg starte behandling? Har det spredt seg mer? Dette er selvfølgelig kjipt og jeg skulle så gjerne ønske at det ikke var sånn. Men akkurat det får jeg ikke gjort noe med. Det jeg får gjort noe med er livet mitt her og nå, fortsetter hun motivert.

Et liv med mening

Sarkomdiagnosen har ført Eva Britt og familien enda tettere sammen. Samtidig så kjenner hun på sorgen over at barna og mannen må stå i dette sammen med henne. Heldigvis opplever de å få mye støtte fra familie, venner, kollegaer og lokalmiljøet. Da «Stafett for livet» ble arrangert i hjembyen i september, stilte over 130 mennesker opp i gule t-skjorter med «Team Kraft mot kreft» på brystet. Alle var der for å støtte Eva Britt. Noen hadde til og med laget en egenkomponert sang for anledningen. Stafetten skal vise hvor viktig det er at det er noen på banen for den som er syk hele døgnet. I tillegg samles det inn penger til kreftforskning. Håpet til Eva Britt er at det skal skje en utvikling som kanskje kan hjelpe henne, og derfor var det også ekstra viktig for henne å være med på stafetten.

– Det var helt fantastisk å se hvor mange som samlet seg sammen for en så viktig sak. Det rørte meg dypt, utbryter hun. I dag er det veldig viktig for henne å bruke mye tid på alle de gode folkene rundt henne og folk som får henne til å le. Hun forteller at hun har opplevd enorm støtte fra familie, venner, kreftkoordinator og andre mennesker hun har møtt underveis som også har hatt kreft. Mobiliseringen rundt henne under «Stafett for livet» er et veldig godt eksempel på støtten hun opplever.

Å leve her og nå 

I dag prøver Eva Britt og familien å leve et så normalt liv som mulig. Hun forsøker å bruke situasjonen hun er i til å være takknemlig for det normale hun fortsatt kan gjøre. – Jeg synes jeg klarer å tenke positivt, men på tunge dager har jeg gode samtaler med sykehuspresten Lise Lotte på Tønsberg sykehus. Dit kan Eva Britt komme når hun har behov for det, og der får hun hjelp til å sortere kaoset som kan oppstå i hodet noen ganger. Hun understreker hvor viktig det er å ha noen å snakke med i vanskelige perioder, men også å gjøre noe annet enn å sitte hjemme og gruble. – Jeg må dra tankene vekk fra all grublingen, utdyper hun. Tren sammen med en venn, gå på tur, dra på konsert eller besøk noen, er hennes råd når de tunge tankene kommer. Selv må hun jobbe mentalt med seg selv når tankene drar seg til fortiden eller fremtiden. Da forsøker hun å lande tilbake her og nå, og gjøre det beste ut av den tiden hun faktisk kan påvirke. – Jeg prøver å være i øyeblikkene i stedet for å hele tiden tenke fremover, reflekterer hun.

Nye prioriteringer 

Eva Britt beskriver et vanlig, men roligere og mer langsomt liv enn tidligere. Hun er utdannet lærer med fordypning innen helse og trening, men i dag har hun sluttet i lærerjobben og jobber som kursholder i bedriftshelsetjenesten i redusert stilling. Hun prioriterer nok søvn og å ta vare på energilagrene sine for å kunne stå i den mentale belastningen. Dagene hennes består derfor av ting som gjør henne godt; trening, være ute, badstue, isbading, alenetid, yoga og hobbyer som strikking og sying. Hun er også yogainstruktør. I fjor holdt hun rolig og tilrettelagt yin-yoga for Sarkomers medlemmer hos Kreftforeningen i Tønsberg, og tilbakemeldingene var utelukkende positive. Noe annet som har betydd mye for Eva Britt etter kreftdiagnosen er Montebellosenteret. – Det er et helt fantastisk sted, sier hun varmt. Kurset «Gylne øyeblikk» gjorde særlig sterkt inntrykk på henne. Der lærer man å bruke naturen, kreativiteten og stillheten til å skape små, men verdifulle øyeblikk av ro og nærvær i hverdagen, forteller Eva Britt. Fokuset rettes mot dine kreative sider og hvordan kreative prosesser kan være gode verktøy for mestring og gode valg i en ny hverdag. 

– Vi brukte blant annet kamera som et verktøy for å være mer til stede i øyeblikket – til å se alt det vakre som faktisk finnes rundt deg, akkurat her og nå. Det å rette blikket mot det gode, i stedet for alt man ikke får gjort noe med, ble en viktig prosess for meg. Å få delta i det, og oppleve hvordan små øyeblikk kan romme så mye glede, var en gave, mener hun.

Åpenhet og inspirasjon

For Eva Britt har det å nyte yoga og pusteøvelser, spise sunt og være fysisk aktiv i moderate mengder hjulpet henne å holde stressnivået så lavt som mulig. Det er det viktigste hun har tatt med seg i den vanskelige tiden hun står i nå, og kanskje det er råd som kan hjelpe andre også? – Jeg liker godt å kunne være til inspirasjon for andre. Hvis jeg kan inspirere andre til å få et så godt liv som mulig, så gir det også mening til at jeg er i den situasjonen jeg er, tenker Eva Britt. Hun har derfor startet profilen «Kraft mot kreft» på Instagram og Facebook. Der deler hun blant annet yogaøvelser, tips til både rolige løpeturer og mer intensive intervall-økter, morgenritualer og råd knyttet til pusten. Profilen speiler Eva Britt sine verdier og livsstil; råd og tips til fysisk aktivitet, å være ute i naturen og å ha et sunt kosthold. I tillegg kan kanskje hennes strålende smil og åpenhet både inspirere og støtte i både opp - og nedturene som følger med en alvorlig diagnose.