I 2025 åpnet to nye protonsentre i Norge, ett i Oslo og ett i Bergen. Dette gir en unik mulighet til å forske mer på hvilke sarkompasienter som kan ha nytte av strålebehandling med protoner. Med forskningsmidler fra Nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten (KLINBEFORSK), skal prosjektet «Proton Therapy in Sarcoma: Establishing a New National Standard of Care» utforske dette gjennom to kliniske studier.
Til tross sin lave forekomst (1% av krefttilfeller er sarkom) er sarkompasienter en gruppe vi ofte henviser til utlandet for protonbehandling. Protoner har i stor grad vært brukt i behandling av flere typer bensarkom, men det finnes for øyeblikket ingen etablerte nasjonale retningslinjer for hvilke pasienter med bløtvevssarkom (80 % av sarkomtilfellene er bløtvevssarkom) som skal motta strålebehandling med protoner, og de fleste får derfor strålebehandling med fotoner. De aller fleste sarkompasienter opereres for sin sykdom, men flere vil anbefales strålebehandling i tillegg for å redusere risikoen for tilbakefall der man er operert.
Målet med all strålebehandling er å gi en stråledose som er høy nok til å ødelegge kreftcellene, og samtidig skade minst mulig friskt vev. Alle former for strålebehandling medfører en viss risiko for stråleskader på omkringliggende vev. Med protonstråling kan vi redusere stråledose til omkringliggende vev sammenliknet med standard behandling med fotoner, samtidig som man har mulighet til å gi høyere stråledose direkte i svulsten. Dette reduserer risikoen for stråleindusert kreft og er spesielt viktig i behandling av barn, ungdom og unge voksne som skal leve lenge etter avsluttet kreftbehandling. Selv om barn og unge pasienter prioriteres, vil pasienter i alle aldre kunne tilbys behandlingen på rett indikasjon. Pasienter som ikke kan bli friske av sin kreftsykdom kan også vurderes for få behandling med protoner for å oppnå lokal sykdomskontroll.
Et av målene i Norge er å ha tilgang til like god kvalitet på helsetjenester uavhengig av sosial eller økonomisk status og geografisk lokasjon. Protonsentrene i Oslo og Bergen skal dekke behovet til hele landets befolkning. Siden åpningen av protonsenteret v/ Oslo universitetssykehus i mars 2025 har flere sarkompasienter i ulike aldre mottatt strålebehandling med protoner. For et par av pasientene som ble vurdert viste det seg at vanlig strålebehandling med fotoner var bedre. Det belyser viktigheten av å ha en persontilpasset tilnærming i utvelgelsen.
Selv om protonbehandlingen har mange fordeler, betyr ikke det at protonbehandling alltid er den beste behandlingen. Vanlig strålebehandling vil for mange fremdeles være førstevalg, og gi den beste behandling i deres tilfelle. For pasienter som skal vurderes for protonbehandling vil det lages to stråleplaner, en for proton og en for foton (vanlig strålebehandling). På et nasjonalt tverrfaglig møte vil tilknyttede fagpersoner diskutere hvilke stråleplan pasienten er best tjent med. Med de to kommende studiene ønsker forskerne å undersøke om protonbehandling er bedre enn vanlig strålebehandling, og for hvilke sarkompasienter det gjelder. Studiene er planlagt åpnet for inklusjon i januar 2026, og vil tilby protonbehandling til pasienter med bløtvevssarkom før operasjon og til pasienter som ikke skal opereres.
PROSARC-1:
Hypofraksjonert, 3 uker strålebehandling med proton- eller foton før operasjon for pasienter med lokalisert bløtvevssarkom. Målet er å utvikle en nasjonal standard for hvilke pasienter med bløtvevssarkom som skal tilbys strålebehandling med protoner. Det er planlagt å inkludere totalt 110 pasienter. For de pasientene som er best tjent med behandlingen, håpes det at strålebehandling med protoner vil redusere forekomst av kirurgiske komplikasjoner og langtidsbivirkninger.
PROSARC-2:
Doseeskalert, hypofraksjonert strålebehandling med protoner for pasienter med bløtvevssarkom som ikke kan opereres. Det er planlagt å inkludere totalt 40 pasienter som ikke kan opereres for sitt bløtvevssarkom. Alle inkluderte pasienter vil få strålebehandling med protoner. Det skal gis høyere stråledoser til sentrum av svulsten (doseeskalert) sammenliknet med standard strålebehandling, og behandlingen gis over 4 uker. Forhåpentligvis vil behandlingsmåten resulterer i bedre lokal sykdomskontroll og dermed øke totaloverlevelse for de pasientene det gjelder.
“Vi håper studiene kan bidra til bedre behandling for sarkompasientene det gjelder i fremtiden.”
For å lese mer detaljert om studiene finnes studiespesifikk informasjon på www.clinicaltrials.gov.
Når studiene åpner for inklusjon i 2026, vil informasjon finnes via Oslo universitetssykehus HF sine hjemmesider og på www.helsenorge.no.