Osteogent sarkom
Osteogent sarkom er et av de vanligst forekommende bensarkomene. I Norge er det 10–15 personer som får osteogent sarkom hvert år. Sykdommen er vanligst i alderen 10–30 år, og gjennomsnittsalder ved diagnose er cirka 16 år. Osteogent sarkom forekommer oftere hos gutter enn hos jenter (2:1), og oppstår oftest i armer eller ben, men kan også forekomme i hodet, ryggraden, ribben eller bekkenet.
[toggle title_open=»Lukk tekst.» title_closed=»Les mer om Osteogent sarkom» hide=»yes» border=»no» style=»default» excerpt_length=»0″ read_more_text=»Read More» read_less_text=»Read Less» include_excerpt_html=»no»]
Årsak:
Årsaken er som oftest ukjent, men barn som fått behandling for retinoblastom (svulst i øyet) har økt fare for å utvikle osteogent sarkom. Osteogent sarkom kan også utvikles etter strålebehandling, og påvises hyppigere hos eldre pasienter med den sjeldne tilstanden Pagets sykdom i ben. Mens forekomsten av de vanligste kreftformene ofte påvirkes av miljøfaktorer som røyking, kosthold og forurensning, synes dette ikke å være tilfelle for osteogent sarkom.
Symptomer:
Smerter er det vanligste symptomet, og smertene er ofte til stede også om natten. Man kan noen ganger også kjenne en hevelse eller en klump der svulsten er. Selv om voksesmerter er hyppig hos barn er det viktig at røntgen- eller MR-undersøkelse vurderes hvis smertene vedvarer eller forverres.
Utredning:
Utredning ved mistanke om osteogent sarkom skal utføres ved sarkomsenter. Diagnosen stilles ved en vevsprøve (biopsi), men det vil alltid være behov for billeddiagnostikk i tillegg. Vanlige røntgenbilder, CT, MR, scintigrafi og PET er aktuelle undersøkelsesteknikker.
Behandling:
Kirurgi og cellegift er de to viktigste behandlingsformene ved osteogent sarkom. Operasjonen tilpasses til hver enkelt pasient, men oftest er dette store inngrep som gir funksjonstap. I de fleste tilfeller kan man heldigvis fjerne bensvulsten uten å amputere armen eller benet. Det kan også være aktuelt å operere inn metallproteser eller flytte ben fra andre steder i kroppen. Fysioterapi og rehabilitering er en meget viktig del av behandlingen. De aller fleste pasienter med osteogent sarkom skal ha cellegiftbehandling både før og etter operasjonen. Cellegiftbehandlingen er omfattende og har mange bivirkninger, bl.a. kvalme, slapphet, fare for infeksjoner, man mister håret og har risiko for nedsatt hjerte- og nyrefunksjon og muligheten for å få egne barn.
[hr]
Mer informasjon om cellegiftbehandlingen kan du finne her.
Mer informasjon om ortopedisk operasjon her.
Mer om opptrening og rehabilitering her.
Til deg som ønsker å lese mer om osteogent sarkom, gå inn på www.bonetumor.org
Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av sarkom her.
Kilder:
- www.oncolex.no
- Kreftsykepleie, kapittel ”Kreft i støtte- og bindevev” av Øyvind Sverre Bruland
- www.oslo-universitetssykehus.no
Vi gjør oppmerksom på at informasjonen i Oncolex i utgangspunktet er skrevet til pasienter som utredes, behandles og følges opp på Radiumhospitalet. Det kan derfor forekomme henvisninger til spesifikke steder og rutiner ved dette sykehuset.
[/toggle]
Ewings sarkom
Ewings sarkom er en ondartet svulst som kan oppstå hvor som helst i kroppen, men vanligste lokalisasjon er skjelettet i overarm, lår eller bekken. Hvert år får mellom 5 og 10 personer i Norge Ewings sarkom. Gjennomsnittlig alder er 14 år, og sykdommen forekommer svært sjelden hos personer eldre enn 40 år. Det er omtrent lik fordeling mellom gutter og jenter.
[toggle title_open=»Lukk tekst.» title_closed=»Les mer om Ewings sarkom» hide=»yes» border=»no» style=»default» excerpt_length=»0″ read_more_text=»Les mer» read_less_text=»Lukk tekst.» include_excerpt_html=»no»]
Årsak:
I de fleste tilfeller er årsaken ukjent.
Symptomer:
Smerter er det vanligste symptomet, og smertene er ofte til stede også om natten. Man kan noen ganger kjenne en hevelse eller klump der svulsten er. Selv om voksesmerter er hyppig hos barn er det viktig at røntgen- eller MR-undersøkelse vurderes hvis smertene vedvarer eller forverres. Pasienter med Ewings sarkom kan også ha generell sykdomsfølelse og allmennsymptomer (f.eks. feber, vekttap og nattesvette).
Utredning:
Utredning ved mistanke om Ewings sarkom skal utføres ved sarkomsenter. Diagnosen stilles ved en vevsprøve (biopsi), og det er alltid behov for omfattende bildediagnostikk i tillegg. Vanlige røntgenbilder, CT, MR, scintigrafi og PET er aktuelle undersøkelsesteknikker.
Behandling:
Kirurgi og cellegift er de to viktigste behandlingsformene ved Ewings sarkom. Strålebehandling gis også i en del tilfeller. Operasjonen tilpasses for hver pasient, og ofte er dette store inngrep som gir funksjonstap. I de fleste tilfeller kan man heldigvis fjerne svulsten uten å amputere armen eller benet. Det kan også være aktuelt å operere inn metallproteser eller flytte ben fra andre steder i kroppen. Fysioterapi og rehabilitering er en meget viktig del av behandlingen. De aller fleste pasienter med Ewings sarkom skal ha cellegiftbehandling både før og etter operasjonen. Cellegiftbehandlingen er omfattende og har mange bivirkninger, bl.a. kvalme, slapphet, fare for infeksjoner, man mister håret og har risiko for nedsatt hjerte- og nyrefunksjon og muligheten til å få egne barn.
[hr]
Mer informasjon om cellegiftbehandlingen kan du finne her: www.oncolex.no/pasientinformasjon/
For mer informasjon om ortopedisk operasjon gå inn på www.oncolex.no/ her.
For å lese mer om opptrening og rehabilitering gå inn på www.oncolex.no/ her.
Til deg som ønsker å lese mer om Ewings sarkom, gå inn på www.bonetumor.org
Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av sarkom.
Kilder:
- www.oncolex.no
- Kreftsykepleie, kapittel ”Kreft i støtte- og bindevev” av Øyvind Sverre Bruland
- www.oslo-universitetssykehus.no
Vi gjør oppmerksom på at informasjonen i Oncolex i utgangspunktet er skrevet til pasienter som utredes, behandles og følges opp på Radiumhospitalet. Det kan derfor forekomme henvisninger til spesifikke steder og rutiner ved dette sykehuset.
[/toggle]
Kondrosarkom
Kondrosarkom er en ondartet svulst som oppstår i bruskceller. Gjennomsnittlig alder for personer som får kondrosarkom er 50 år. Sykdommen er noe vanligere hos menn enn hos kvinner.
[toggle title_open=»Lukk tekst.» title_closed=»Les mer om Kondrosarkom» hide=»yes» border=»no» style=»default» excerpt_length=»0″ read_more_text=»Les mer» read_less_text=»Lukk tekst.» include_excerpt_html=»no»]
Årsak:
I de fleste tilfeller er årsaken ukjent.
Symptomer:
Smerter er det vanligste symptomet, og smertene er ofte til stede også om natten. Man kan noen ganger også kjenne en hevelse eller klump der svulsten er.
Utredning:
Utredning ved misstanke om kondrosarkom skal utføres ved sarkomsenter. Diagnosen stilles ved en vevsprøve (biopsi), og det er alltid behov for omfattende bildediagnostikk i tillegg. Vanlige røntgenbilder, CT, MR, scintigrafi og PET er aktuelle undersøkelsesteknikker.
Behandling:
Kirurgi er den viktigste behandlingsformen ved kondrosarkom. Strålebehandling og cellegift er ikke effektiv behandling ved kondrosarkom og brukes sjelden. Operasjonen tilpasses hver pasient, og ofte er dette store inngrep som gir funksjonstap. I de fleste tilfeller kan man heldigvis fjerne svulsten uten å amputere armen eller benet. Det kan også være aktuelt å operere inn metallproteser eller flytte ben fra andre steder i kroppen. Fysioterapi og rehabilitering er en meget viktig del av behandlingen.
[hr]
For mer informasjon om ortopedisk operasjon gå inn på www.oncolex.no her.
For å lese mer om opptrening og rehabilitering gå inn på http://www.oncolex.no/ her.
Til deg som ønsker å lese mer om kondrosarkom, gå inn på www.bonetumores.org
Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av sarkom.
Kilder:
- www.oncolex.no
- Kreftsykepleie, kapittel ”Kreft i støtte- og bindevev” av Øyvind Sverre Bruland
- www.oslo-universitetssykehus.no
Vi gjør oppmerksom på at informasjonen i Oncolex i utgangspunktet er skrevet til pasienter som utredes, behandles og følges opp på Radiumhospitalet. Det kan derfor forekomme henvisninger til spesifikke steder og rutiner ved dette sykehuset.
[/toggle]