Toppmeny

Reisebrev fra demokratiet: SPAEN-konferansen 2015

SPAEN-konferansen 2015

Kjære medlemmer og venner av Sarkomer!

Tiden er noe du legger bak deg i store hastigheter gjennom store åpne landskap. Du farer fort over jorder og gjennom landsbyer der mennesker har bodd i tusener av år. Noen sekunder er ingenting når du er i stor fart. Tiden flyr og man mister litt følelsen om hva tid egentlig er. I fantasien blir ett sekund som et år, to minutter er som et århundre og snart har jeg og de andre passasjerene reist gjennom Frankrikes historie der rester av bygninger fra tidlig middelalder fortsatt står fine og intakte og noen byggverk går helt tilbake til 4850 før Kristus.

Frankrike er, ved siden av Italia og Hellas, den eldste kulturnasjonen i Europa. Tre av verdens eldste bygninger som vi vet om, står i det franske kulturlandskapet. Vi er med andre ord i moder Europa.

Jeg har passert rester av den gamle forsvarslinjen på fransk side mot Tyskland, det som kalles Maginot-linjen, i den nesten strake toglinjen mot Paris fra Frankfurt. Det er nye tider i Europa, det er integrasjon, samarbeid og forskning på tvers av landegrenser. Krigen i Europa er kastet på den historiske skraphaugen. Den eneste keiseren som fortsatt plager Europa og menneskene, er av den mer innvortes sorten, en ukronet keiser av sykdommer.

Jeg er også på vei mot fremtiden.

Tiden oppløses i en slags form av fart fremover og bevegelse.

TGV-en fyker avgårde gjennom det franske kulturlandskapet. Her hersket keltere, romerne, Charlemagne, solkongen og hans republikanske make: Napoleon, og her startet omsider det moderne demokratiet i Europa, startet av en politisk og sosial revolusjon vi aldri har sett maken til. Descartes, Voltaire og opplysningstiden ble sammen med omveltningene i Frankrike i 1789 starten på det moderne gjennombruddet for Europa. Det gamle Europa gikk i oppløsning.

Jeg var på vei til en ny revolusjon, en medisinsk revolusjon vi bare har sett starten av.

Den er i motsetning til lyntoget langsom, en langsom revolusjon, men det tok likevel årtusener med tankevirksomhet og kulturendring i Vesten før fornuften ga oss toget som nå forbløffer meg med sin fart igjennom hjertet av Europa.

Det går fortere med sarkomforskningen enn menneskets første langsomme steg mot moderne maskiner og teknologiske nyvinninger. Når noe først er oppfunnet, og arbeidsdelingen og teknologien er tilstede, går det forholdsvis fort å videreutvikle fremskrittet og nyvinningene, selv om fremskrittene kommer stykkevis og delt og over mange år.

Toget er selve symbolet på den industrielle revolusjon; dampmaskin, høyt tempo og mange mennesker som kunne reise over store avstander på kort tid. Sammen med telegrafen var damplokomotivet starten på den moderne globaliseringen: Europa ble bundet sammen og startet den globalisering vi kjenner i dag.

Nå går det så fort at høyhastighetstoget frakter deg fra Frankfurt til Paris på 4 timer.

Det toetasjes franske, tekniske vidunderet rullet hurtig på skinnene i opptil 320 kilometer i timen. I år var målet den franske hovedstaden.

Der lyser det, alltid.

Konferansen for sarkompasientforeninger i Europa ble holdt i landsbyen Chantilly litt nord for Paris den 19. til 21. november. Dette var den sjette SPAEN-konferansen og rundt 70 delegater fra sarkompasientforeninger, legemiddelindustrien og sarkomforskere var tilstede.

SPAEN er en paraplyorganisasjon for alle sarkom-, GIST- og desmoid-pasientforeninger og ideelle organisasjoner på sarkomfeltet i Europa. Sarkomer er et assosiert medlem av SPAEN. Tilstede var også ideelle organisasjoner fra USA, Afrika og Østen som representerer sarkom, GIST eller desmoider.

Vi innledet konferansen med en verdig markering av ofrene for paristerroren.

Paris har i sine byvoller vært ristet, ødelagt og bygd opp igjen gjennom det siste årtusenet. Paris som navn dukker først opp i det eldste, og etter hvert skrevne, episke verket i europeisk historie som forskerne kjenner til, kalt Iliaden. I verket er han en feig og motløs prins som røver kongskvinnen fra Sparta. Paris som by er den rake motsetning av trojaprinsen, et fransk oppkomme av håp, fornuftens moderne vugge, men også en by av lidenskap og levde liv med store bidrag til vår kultur, slik som greske Iliaden som episk verk også er. Paris er lunefull, uforutsigbar og byr alltid på overraskelser. Paris er egentlig like full av mot som Hektor, den andre trojaprinsen. Paris er Europa, et sted der det umulige kan skje.

Pariserne er hardføre og modige borgere av det eldste moderne demokratiet i Europa.
Sarkom er også en lunefull sykdom og vår organisasjon i Norge er en demokratisk organisasjon. Faktisk får vi støtte på den betingelsen at vi er demokratisk oppbygd. Medlemmene kontrollerer oss i ledelsen av organisasjonen. Sarkomer har hatt en rask reise til 400 betalende medlemmer, som vi når i år. Den raske medlemsøkning siden stiftelsen ble nevnt etter minnemarkeringen. Sarkomer ble nevnt som et eksempel på at hardt arbeid og idealisme lønner seg.

Sarkomer er nå en av de største sarkompasientforeningene i Europa målt i betalende medlemmer. Tar vi med registrerte medlemmer, så er tallet 450 medlemmer. Det er ofte GIST-foreningene som er de største, men Sarkomer representerer også benkreft og desmoider.

Takk for at dere er med oss!

Sammen skal vi fortsette å løfte sarkomsaken opp på agendaen til alle relevante myndigheter og instanser. I åpningen ble det også nevnt at vi pasientforeninger ønsker forandring. Vi er «advokater» for pasientene og vi kommer fra land med forskjellige helsesystemer. Det er også viktig at vi forstår hverandre og har solidaritet med hverandre.

Professor Janet Shipley fortalte om trender og utfordringer internasjonalt i behandlingen av sarkom. Forskerne må gjøre behandlingen mer effektiv, mindre giftig (toksisk) og gjøre den mer spesifikk og «individtilpasset», eller «personalisert» medisinsk sett.

Medisinene må være adressert til den informasjonen som de skadde genene gir. Genene inneholder instruksjoner for å lage proteiner. DNA-mutasjoner (genfeil) endrer cellene til kreftceller.

Akkurat nå regner Shipley med at det finnes cirka 70 histologiske typer av sarkomer, noen regner med så mange som 100 forskjellige typer av sarkomer. Hun fortalte om rhabdomyosarkom (RMS) som oppstår i bløtvev og muskler. RMS utgjør totalt 50 prosent av bløtvevskreft hos barn. Hos barn er prognosene gode.

Målet for behandlingen i fremtiden er å identifisere molekylære markører i pasienter og gi bedre behandling. Et annet mål er å finne molekylære «agenter» eller medisiner for skreddersydd behandling hos pasienter.

Sarkomlegene skal en gang i fremtiden slutte «å skyte med kanonen» og heller ta frem presisjonsonkologien.

Det er forskjeller i behandlingen av RMS og det skyldes ulike mutasjoner fra pasient til pasient. En fusjon av gener gir også det man kaller alveolar rhabdomyosarkom som er en type av RMS. Her prøver man å stoppe proteinene, som fusjonen av genene lager, med målrettede molekylær-biologiske medisiner. Men man har ennå ikke klart å få det til. De klarer å identifisere målene i genene, men ikke funnet medisiner som treffer godt nok ennå.

Utfordringene for behandlingen av rhabdomyosarkom er resistens og at cellene finner nye måter å vokse på. Det er også viktig å skille mellom prognostiske markører som sier noe om risiko for tilbakefall og sykdom, mens markører i cellene for øvrig er for behandling med målrettede medisiner. De går også under et vidt begrep som heter «biomarkører».
Bioingeniørene kan også teste cellene for respons av medisinene, det gjelder for andre sarkomtyper også.

Det er viktig å identifisere høyrisikopasienter hvor sykdommen kommer tilbake. Det er kliniske studier på RMS, også i Norge. Der er målet som ellers å gi en molekylær karakteristikk av cellene og finne ut risikopasienter (tilbakefall) og gi målrettede medisiner til dem.

Sylvie Ruskiwicz fortalte om GIST-forskningen. GIST oppstår hos 15 av 1 000 000 mennesker og førstelinjebehandlingen er Imatinib. For GIST og annen sarkom må man drive tumorbiologisk forskning og jobbe for å finne de riktige medisinene og få legemiddelselskapene til å satse på disse medisinene. Når det gjelder GIST-pasienter, så må disse spørre om mutasjonene sine til behandlende onkolog.

Anette Duensing fortalte om presisjonsmedisin, også kalt personalisert og individtilpasset medisin. Her er det viktig å skreddersy riktig terapi til rett tid.

Det er først diagnose, så karakterisere molekylene i svulstceller og identifisere riktig medisin for å gi effektiv terapi. Kreft er sykdom i DNA-et som gir mutasjoner, genetisk ustabilitet, og ofte også abnormt med kromosomer i de syke cellene, og dette fører til epigenetiske endringer. Disse endringene fører til at funksjonene i genene under livsløpet blir forandret. Kreft kan også skyldes medfødte arvelige feil i genene.

Et mutert DNA gir skadde og muterte gener som skaper et dysfunksjonelt protein som enten ikke fungerer i det hele tatt, overfungerer eller er delvis tapt i funksjon og fungerer redusert.
I GIST er det KIT-mutasjonene som er mest vanlig, og det gir et over-ekspressivt protein. Signalveiene i celler med en slik mutasjon er alltid virksomme. Cellene klarer ikke å slå av signalveiene. KIT-mutasjonen kan blokkeres med Glivec. Problemene etter KIT-mutasjonene er sekundærmutasjoner og genamplifikasjoner.

Amplifikasjon er resultatet av en prosess som gir en økning av antall genkopier, og vil normalt innebære en forhøyet ekspresjon av amplifiserte gener, skriver Tidsskriftet for Den norske lægeforening.

15-20 prosent av GIST-pasientene har ikke KIT-mutasjoner, og har noe som kalles «wild type GIST», en «vill» type av sykdommen. Imatinib kan virke, men ikke for mange av de andre mutasjonene knyttet til GIST.

I desmoider (fibromatose) er det også feil i signalveiene, såkalte «path ways». Et proteinkompleks fører til en akkumulasjon av et eget protein som igjen fører til cellevekst og spredning. Bet-catenin er et protein forårsaket av genet CTNNB1. Blir det mutasjoner i dette genet, kan det gi et desmoid dersom ikke kroppen ordner opp, eller du får en annen sykdom knyttet til mutasjon i dette genet. Det er en slik mutasjon i 85 prosent av alle sporadiske desmoider. Les mer om desmoider her.

Man kan finne molekylære mål i behandlingen av sarkomer.

Da er det viktig å huske på en type kromosomfeil, nemlig kromosomtranslokasjon. Mer om den senere.

Her kan du lese om hva kromosomtranslokasjon er.

Det er også en kromosomfeil til, en feil som gir genamplifikasjon. Det er viktig å huske på MDM2 og CDK4 som er to gener som er amplifiserte. Oncolex.no skriver følgende om disse to «rakkerne»:

«Cytogenetikk er nyttig ved utredning av disse svulstene (liposarkom). Funn av ring- eller kjempemarkørkromosomer derivert fra kromosom 12 q tyder på et høyt differensiert liposarkom. MDM2 og CDK4 på kromosom 12 er amplifisert i disse svulstene (liposarkom).»

Disse to genene som har mutert, kan derfor bli brukt både som diagnostisk markør og som mål for medisin i behandlingen av liposarkom.

Neste mutasjoner ut er genet COL1A1-PDGFB. Dette fusjonerte genet finnes i dermatofibrosarkom og andre sarkom. Disse kan brukes som markør og mål for presisjonsmedisin, og her kan man også bruke Imatinib som hemmer proteinene som genet lager. Dermatofibrosarkom kalles kort for DFSP og 1 av 1 000 000 får dette sarkomet. Mer enn 90% av DFSP-svulstene har en såkalt kromosomtranslokasjon. Translokasjonen fusjonerer genet COL1A1 med voksegenet PDGFB. Dette i følge wikipedia på engelsk.

Kondrosarkom har i 56 prosent av tilfellene to mutasjoner det er verdt å dvele ved. Disse to kalles for IDH1 og IDH2.

Disse kan, som alt biologisk, testes ved trekke ut DNA fra svulsten eller sekvensere – kartlegge og gjennomgå – arvestoffet i cellene til svulsten hvor man mistenker kondrosarkom. Patologen kan tilsette parafin og studere svulsten under mikroskopet også. Se video fra YouTube:

DNA-et blir billigere og billigere å sekvensere. Genomet koster nå 1000 dollar å sekvensere hele delen av, og en slik sekvensering kan bestilles på internett. Det er likevel viktig å tenke over at du kan få ugreie svar om deg og dine nærmeste når prøvene er ferdig analyserte. En svakhet er at dette er statistiske beregninger som ikke er gyldige på individ-nivå, men sier noe om statistisk risiko for å få sykdommer og tilstander, målt og beregnet fra en stor gruppe mennesker. Du har ikke 60 prosent sarkom. Enten så har du sykdommen, eller så har du den ikke.

DNA sirkulerer fritt i blodet hos alle mennesker. Det flyter rundt i cellene våre, såkalt fritt DNA. Det kan komme fra døende celler i tumor, eller levende tumorceller i blodet. DNA-et kan være ustabilt og bør ikke ristes for mye i laboratoriet.

De gode nyhetene om genene og DNA-et er at sarkomer har spesifikke genetiske abnormiteter som kan bli helet av presisjonsonkologi. Det kan likevel ta mange år før man effektivt kan behandle mange sarkom ved en slik behandling.

Sean Swarner fortalte om sin kamp mot to alvorlige kreftsykdommer hvor han hadde veldig dårlige odds. Sean er et godt eksempel på at statistikk aldri gjelder på individuelt nivå.

Sean endte opp med én lunge og må puste to ganger for hver gang vi andre puster én gang.

Amerikaneren har absolutt ingen begrensninger, og nå skal vi fortelle hvorfor Sean er veldig kjent i USA. Han gir aldri opp. Han viser at mennesket egentlig ikke har noen begrensninger så lenge man fokuserer på delmål for å nå hovedmålet.

Sean bestemte seg for å klatre opp på toppen av Mount Everest.

Dersom du lurer på hvor høyt det fjellet egentlig er, så blåser jetstrømmene av snøen der oppe. Jetstrømmer er kraftige, smale vindstrømmer 5–15 km over havnivå. Dette kan være kraftige luftstrømmer og som kan skape problemer for klatrerne. Luften er så tynn at vanlige helikoptre ikke får oppdrift nok og spesialhelikoptre med dyktige piloter må brukes til å fakte folk og utstyr opp på fjellet og campene. Campen er et sted der man lagrer utstyr og proviant/telt. Det settes opp en rekke slike camper på vei opp mot toppen av fjellet. Klatrerne beveger seg opp og ned fra de forskjellige campene på vei opp og ned fra toppen av Mount Everest.

Sean trekker frem perspektiver.

Alt i Himalaya er større, avstander og høyder er enorme. «Himalaya er som Rocky Mountains på steroider», som han selv sa. Da han så Rocky Mountains i USA fra flyvinduet på vei tilbake fra Himalaya, slo det ham at fjellkjeden i USA var som en liten fartsdump. Hans perspektiver ble endret etter Mount Everest-turen. Da han kom veldig høyt på Mount Everest, måtte han gå ett skritt av gangen. Det tok ham 30 minutter å gå 15 meter.

I mai 2002 nådde han endelig toppen av Mount Everest som første kreftoverlever.
Han var en i periode i fare for å få hjerneødem, fordi hjernen kan svelle opp i høyden. Men han ble bedre.

Sean skal også til Nordpolen og med de andre merittene han har, så vil han da få det som kalles «Explores Grand Slam». Sean har nemlig etter Everest-turen vært på de høyeste toppene i Afrika, Europa, Sør-Amerika, Australia, og i Antarktisk og Sørpolen, samt Nord-Amerika, og dermed klart «The Seven summits».

Les om prestasjonen her.

Alt dette har han klart med én lunge. Her kan du lese mer om Sean.

Se videoen om Sean på YouTube:

På slutten i konferansen kom det litt mer stoff om GIST.

I tillegg til KIT-mutasjonen, som er i KIT-genet, har man PDGFRA-mutasjonen som forårsaker dette bløtvevssarkomet. I tillegg har man «wild type GIST» der man ikke finner de to mutasjonene i noen av de to genene. Da oppstår mutasjonen i andre gener. Les mer om mutasjoner og GIST her.

Når det gjelder behandlingen av GIST, viser den at det lønner seg å operere GIST, ifølge forskning.

Det er også rapportert en del bivirkninger av Imatinib, også en del bivirkninger ved bruk av Sunitinib. Det er viktig at GIST-pasientene som står på medisin mot sykdommen sin, snakker om bivirkninger med behandlende onkolog og fastlegen sin. Det er også viktig å ikke slutte med Glivec og Sunitinib, selv om man føler seg bedre. Bivirkningene vil avta under forløpet av behandlingen.

Det er ikke sterke data som støtter hjerteproblemer i forbindelse med behandling av Imatinib og Sunitinib. Medisinene kan riktignok påvirke immunfunksjonen. Lungebivirkninger finnes det få data på. Det som er litt alarmerende, er at 9 til 27 prosent av GIST-pasienter får en annen kreftsykdom etterpå.

Imatinib kan også påvirke hjernen. Konsentrasjon og hukommelse kan forbigående svekkes. Man kan få ben- og skjelettsmerter etter å ha sluttet på Imatinib.

Så var konferansen slutt og reisen hjemover kunne begynne.

Akkurat som konferansen var en reise i ledende forskning per nå på sarkom, GIST og desmoider, så håper vi på en litt raskere reise fremover for sarkomforskningen.
En forsker fra USA, Samuel Thomas, har utviklet en algoritme som regner ut fremgangen og fremskrittet for GIST-forskningen, og selv den som har hatt mange fremganger de senere årene, går for sakte sammenliknet med annen kreftforskning.

Derfor kan nok reisen fremover være langsom for den som håper på de store gjennombruddene i behandlingene av sarkom.

No comments yet.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Følg oss på