Av Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen og styrelederne i pasientforeningene på kreftfeltet.
«Da jeg ble kreftsyk oppsto det mange spørsmål. Det å kunne snakke med andre som hadde vært i en lignende situasjon, opplevde jeg som helt avgjørende», forteller Glenn som ble rammet av hjernekreft som 17-åring.
Han levde bekymringsfrie dager som utvekslingsstudent i Tyskland da han plutselig kollapset under en sammenkomst med venner. Glenn våknet opp på sykehus med lammelser og smerter. Taleevnen var borte. Tilbake i Norge ble dommen følgende: «Du har en ondartet svulst i lillehjernen».
Glenn er langt fra alene. Mer enn 34 000 personer vil få en kreftdiagnose i år. Takket være enorme fremskritt skal heldigvis tre av fire leve videre. Men kreftsykdom og behandling kan være en stor påkjenning. Kropp og sinn må gjennom en kraftanstrengelse, både for pasienter og pårørende. Da kan det være avgjørende å finne støtte hos andre som har vært gjennom det samme.
Behov for en likeperson
Verdens kreftdag arrangeres over hele verden 4. februar. Her i Norge ønsker vi i Kreftforeningen og pasientforeningene på kreftfeltet å løfte fram verdien av å møte andre i en lignende situasjon. Det kan ha stor betydning både for dem som rammes av kreft og de pårørende å ha noen å prate med. Mange av oss snakker av erfaring.
Kreftforeningen har gjort en undersøkelse blant 1700 kreftpasienter og pårørende, som viser et tydelig behov. Over halvparten som svarte på undersøkelsen kunne fortelle at de har ønsket å møte andre i en lignende situasjon og snakke med et medmenneske om det å meste sin nye livssituasjon. Dette kaller vi en likeperson. Det er ikke en fagperson, men en som selv har vært pasient eller pårørende. Det er mennesker som har bearbeidet sin egen historie og som er rustet til å ta imot andres historier og følelser.
Unik støtte
Når det ser som mørkest ut, kan en likeperson ved hjelp av sine erfaringer gi støtte, lytte og vise vei i en vanskelig situasjon. Man kan lette på hjertet og bli beroliget i en vanskelig sykdomsperiode. En likeperson er interessert, men ikke interessant – vedkommende sitter ikke med svar, men med en unik forståelse. Denne forståelsen kan utgjøre en stor forskjell.
Vi må være flinke til å fortelle om den fantastiske likepersontjenesten slik at alle vet at det finnes møteplasser hvor man kan dele erfaringer. Likepersonene på Vardesentrene ved de største sykehusene kommer fra de ulike pasientforeningene på kreftfeltet. Her vil det alltid være mennesker som har opplevd noe av det samme som du står i akkurat nå.
I dag er Glenn 25 år og kreftfri. Veien dit har vært lang og utfordrende, men han har hatt gode støttespillere på veien. I pasientforeningen Ung Kreft fikk han møte mange i lignende situasjon, deltok på gruppesamtaler og diverse arrangementer. Samholdet med andre kreftsyke betydde så mye at Glenn selv har valgt å bli likeperson. Selv er han ikke i tvil om hvorfor.
«De beste svarene får man ofte av dem som har vært syke selv», forteller Glenn.
Kreftforeningen arrangerer Verdens kreftdag i samarbeid med 17 frivillige, selvstendige pasient- og likepersonforeninger som representerer kreftrammede og pårørende. Disse er som følger:
◦Barnekreftforeningen
◦Blodkreftforeningen
◦Brystkreftforeningen
◦CarciNor – Nevroendokrin (NET) kreft
◦Gynkreftforeningen
◦Hjernesvulstforeningen
◦Kreftomsorg Rogaland (KOR)
◦Lungekreftforeningen
◦Lymfekreftforeningen
◦Melanomforeningen
◦Munn- og halskreftforeningen
◦Norilco – Norsk forening for personer med stomi, reservoar og mage-/tarmkreft
◦Nyrekreftforeningen
◦Pancreaskreft Nettverk Norge (PKNN)
◦Profo – Prostatakreftforeningen
◦Sarkomer – ben- og bløtvevskreft
◦Ung Kreft
