Onsdag 18. desember møttes to representanter fra sarkomforskermiljøet, Eyrun Thune og Ola Myklebost, og landets fremste medisinske etikkeksperter, Jan Helge Solbakk og Isabella Løsjne. Solbakk leder Senter for medisinsk etikk ved UiO, mens Isabelle Ljøsne skal ta doktorgrad på et prosjekt under hans veiledning. På plass var også daglig leder Frode Dyrnes Homb fra Sarkomer.
Temaet for møtet var å diskutere etiske sider ved å involvere pasientene mer i forskning og hvilke behov pasientene har for å vite om forskningsfunn som angår dem selv og sin familie.
Genomsekvensering
I tråd med en utvikling internasjonalt, ønsker også norske forskere å involvere oss pasienter i den nye forskningen innenfor personalisert medisin i regi av Nasjonalt Kreftgenomikkprosjekt. I dette prosjektet skal forskerne blant annet genomsekvensere alle høygradige bløtvevssarkom. Les mer her; http://kreftgenomikk.no/
I tillegg er det under planlegging et nytt underprosjekt av det store genomsekvenseringsprosjektet, og det er et prosjekt som skal kartlegge arvelig predisposisjon for sarkom. 101 gener er kjent for å spille en sentral rolle i forskjellige andre svulstsykdommer og disse skal sekvenseres i et stort antall hos sarkompasienter.
Bioteknologinemnda og Norsk Kreftgenomikkonsortium skriver på sine hjemmesider at en genomanalyse kan avdekke en pasients «skjulte risikoer» – de genetiske sykdomsdisposisjonene som ligger i arveanlegget. En genomanalyse kan for eksempel avdekke at en pasient har moderat forhøyet risiko for å få en uhelbredelig sykdom.
Slike utilsiktede og mulige funn reiser en etisk debatt som både forskere, behandlere og pasienter, samt deres pårørende må være med i.
Pasientene må involveres
Forskerne har to utvalg blodprøver: de historiske (de som ligger i biobanker) og de som kommer inn fortløpende fra nye sarkompasienter. I den anledning trenger forskerne pasienters tillatelse til å bruke prøvene deres og deres involvering i forskningen.
Sentrale spørsmål som ble drøftet på møtet var;
- Visse forskningsfunn kan få alvorlige konsekvenser for pasientene. Det kan være sykdommer man er genetisk disponert for og arvelige sykdommer som kan ramme andre i familien. I utgangspunktet er det bare aktuelt å melde tilbake funn som kan bidra til å redusere sykdomsrisiko, men det kan likevel være en del pasienter som ikke ønsker å bli informert.
- Fremfor alt er det viktig for alle parter i helsesektoren å vite hvor mye informasjon pasientene vil ha. En amerikansk organisasjon for genforskere mener at leger og forskere som gjør genomanalyse har plikt til å sjekke 50 viktige mutasjoner i alle deltagere og informere dem om alle alvorlige funn (se http://acmg.kreftgenomikk.no).
- Det har vist seg at når medlemmer av familier med alvorlig arvelig sykdom blir spurt om de ønsker gentest, svarer de fleste ja, men når gentesten tilbys, er det ganske få som vil ta den. Disse familiene vet godt hvor alvorlig sykdommen er, men samtidig har det vært sykdommer der lite kan gjøres om man tester positivt.
- I forhold til arvelig predisposisjon for sarkom kan det dukke opp noen som har genvarianter som er kjent å gi risiko, og det er viktig å være klar for hva man gjør i slike situasjoner. For det meste dreier genomsekvenseringsprosjektet seg om å finne nye arvelige faktorer som bidrar til kreftrisiko, men der man ikke vet nok til at det er riktig å melde tilbake.
Solbakk fremhevet under møtet at forskere og behandlere må snakke med pasienter om persontilpasset medisin. Ønsker pasientene å delta med mer enn å gi fra seg blod- og vevsprøver? Dette er et spørsmål som undret møtet. Internasjonalt jobber flere legemiddelselskaper med å involvere pasientene i utformingen av kliniske studier pasientene deltar i.
Solbakk gjorde en parallell til HIV-/Aids-aktivister som på 80-tallet kjempet for å få tilgang til nye medikamenter som var godkjente kun i kliniske studier. De vant kampen i 88, http://aids.gov/hiv-aids-basics/hiv-aids-101/aids-timeline/, og fikk bruke de nye medisinene som ikke da var offisielt godkjente av amerikanske helsemyndigheter (FDA) til vanlig bruk. HIV- og Aids-pasienter ble også med i forskningsdesignet i USA av nye medisiner mot HIV og Aids.
Forskere og pasientorganisasjonene bør altså få pasientene mer aktivt med.
På møtet ble det bestemt at den fremste medisinetiske kompetansen i Norge, sammen med Sarkomer og forskere, skal utforme spørreskjemaer til medlemmene i Sarkomer om hvordan de ønsker å delta i prosjekter og hvilken informasjon de vil ha tilbake.
Styret i Sarkomer skal behandle ønsket om spørreskjemaene på neste styremøte i januar 2014 og vil gjerne være med å utforme skjemaene.
Spørreskjemaene skal finne ut hva pasientmedlemmene i Sarkomer har tenkt til å bruke resultatene av forskningen og prøvene til. Pårørende skal ikke være med i undersøkelsen. Hvilke spørsmål som er relevante for tidligere sarkompasienter og sarkompasienter, er også viktige spørsmål vi søker svar på.
Men det aller viktigste spørsmålet som vi vil få svar på er: Når den genetiske informasjonen fra forskningsprosjektet er produsert, hva ønsker de involverte pasientene/tidligere pasienter å vite om resultatene? Hva ønsker pasientene/tidligere pasienter ikke å vite?