Toppmeny

Sarkomer

Sarkomer er betegnelsen på en sammensatt gruppe ondartede svulster, og omfatter ulike svulster i fett, skjelett, muskulatur- og bindevev. Selve ordet sarkom kommer av gresk sark (kjøtt) og oma (svulst). De er sjeldne og utgjør bare ca. én prosent av alle kreftsvulster. De to hovedgruppene er bensarkom og bløtvevssarkom som begge har mange forskjellige undergrupper. De vanligste sarkomtypene i bukhulen er gastrointestinal stromal tumor (GIST) og leiomyosarkom.

I Norge diagnostiseres årlig cirka 160 bløtvevssarkomer og cirka 40 bensarkomer. Årsakene til at enkelte mennesker utvikler sarkom er som oftest ukjente. Mens forekomsten av de vanligste kreftformene ofte påvirkes av miljøfaktorer som røyking, kosthold og forurensning, synes dette ikke å være tilfelle for sarkomer. Årsaken er dog kjent i enkelte sjeldne tilfeller. Ved bløtvevssvulster merker pasienten ofte en kul, men har sjelden smerter. Ved bensarkom er ofte smerter et symptom.

Kirurgi er den viktigste behandlingsformen for bløtvevssarkomer. Svulstens størrelse og beliggenhet har betydning for hvor stort inngrepet blir og hvor lenge pasienten blir liggende på sykehus. Noen pasienter får strålebehandling og celle-giftbehandling i tillegg. Pasienter med osteogent sarkom og Ewings sarkom skal ha cellegiftbehandling i tillegg til kirurgi. Ved Ewings sarkom gis også strålebehandling. Ved spredning til lungene kan varig helbredelse oppnås ved en kombinasjon av cellegift og kirurgisk behandling.

Nye teknikker og undersøkelsesmetoder gjør at man i de aller fleste tilfeller, kan fjerne bensvulsten uten å amputere. Også i de tilfeller der det er nødvendig å operere bort en knokkel helt eller delvis, er det nå gode utsikter til at pasienten kan beholde armen eller benet som er angrepet. Dette gjøres ved å transplantere inn et nytt benstykke, enten fra et annet sted i pasientens egen kropp, eller fra en benbank. Det kan også være aktuelt å operere inn metallproteser.

De kirurgiske inngrepene er likevel ofte store og gir tap av funksjon. Fysioterapi og rehabilitering blir derfor en meget viktig del av behandlingen for disse pasientene.

Følg oss på